scrapped.no

Endelig fikk jeg gjort det jeg har tenkt p gjre en langs stund; nemlig ta portrettbilder av ungene. Etter at fingeren frst var ls fra der den satt fast var alt jeg trengte en krakk, et vindu, to unger og masse smarties.

Av mange, mange bilder var det f som var noe tess. Det ble mye tygging, bakhoder og alt det andre som flger i kjlvannet av fotografering av barn under 4 r. Men noen f ble ikke s aller verst. De verste sjokoladeflekkene rundt munnene kan gimpes bort fr bildene sendes til fotobutikken, men her er i alle fall et par av de.

Da har jeg levert inn min “oppsigelse” til scrappejungelen. Midt inne i jobb-bytte og hverdagsstress så ble det lite tid til kreativitet. Derfor har jeg valgt å trekke meg fra scrappejungelens designteam. Men jeg vil takke for muligheten jeg fikk og si at det har vært veldig gøy.

Etter å ha ventet i nesten ett år på Karmøygeddon 07 kom endelig dagen. I går var vi og hørte 5 band spille på en kveld, og det ble ca 7,5 timer med musikk.

Først spilte 3 mindre band, så kom Scar symmetry og til slutt Kamelot som avsluttet kvelden med en 1,5 times lang konsert.

Det eneste negative med dagen for meg var at jeg først var 7 timer på jobb, og siden jeg jobber i butikk betyr det at jeg stod nesten 7 timer før jeg hasta hjem og skiftet klær og dro rett på festival. Der ventet nye 7 timer i oppreist stilling. Det gikk overraskende greit, men ryggen verka nok litt den siste timen ja. Det er heller ikke usannsynlig at det kommer en LO fra denne dagen om ikke alt for lenge:)

Utfordringen var denne; ta ett bilde hver dag i en uke og dokumenter hele greia. Vanlige, hverdagslige bilder. Med rot i bakgrunnen, sure unger, katter oppi linsa og full pakke. Ikke jakten på blinkskudd med andre ord, bare små biter av det som faktisk er livet vårt.

Så hva skjer på en vanlig uke da? Fint lite skal jeg si deg, og likevel så er den full av små øyeblikk og små hendelser som fort forsvinner fra hukommelsen, men som likevel er det som utgjør dagene våre. - Alle disse dager som kom og gikk, ikke visste jeg at de var livet.
Denne uken ble jeg kanskje litt mer bevisst på noen av rutinene våre, på hvor mye pusen vår hører til hos oss nå, på hvor vanskelig det kan være å lage middag mens to unger sloss om oppmerksomhet og på hvor herlig det er å få en liten time for seg selv. Jeg har “oppdaget” at vi egentlig har ganske faste rutiner som vi følger hver uke, rutiner som er en del av oss, men så skjer det samtidig nye ting hver dag som gjør livet litt mer uforutsigbart… heldigvis.
Our online pharmacy is the perfect resource for people to get their drugs without any hassles or awkwardness. buy cialis We work hard to make sure you save money every time you shop with us. buy levitrabuy soma At our online store, you pay less and get more. buy viagra

Ja, jeg vet det! Det er over ett år til jeg skal gifte meg.
Likevel er jeg lenger fram i planleggingen enn de fleste av venninnene mine som skal gifte seg denne sommeren… litt ivrig kanskje I forrige uke var jeg på brudeshow i en av de lokale brudebutikkene (der traff jeg forresten ei studievenninne som jeg ikke har sett på over ett år. Kjekt å se deg igjen, Birthe), og der så jeg drømmekjolen. Jeg tror i alle fall det er “the one”. Kanskje passer den ikke i det hele tatt, det vet jeg ikke før jeg har prøvd den, men fram til da er dette kjolen over alle kjoler. Alle andre kjoler jeg ser blir sammenlignet med denne, og ingen andre faller i smak.

Kjolen er en Maggie Sotterokjole

Jeg har fått sisten av Hege og Camilla :D. Her er reglene:

* hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. Bloggere som blir “tatt” må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spillerne seks nye bloggere som “har den”, og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de er “tatt”, og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.
Så var det de 6 rare tingene da:

1. Jeg har fobi mot krøller i lakenet! Det kan være litt av et prosjekt å få rettet det ut hver kveld.

2. Jeg legger alltid igjen mobilen på rare steder, så ikke forvent å få svar fra meg innen rimelig tid.

3. Jeg er skjeivhendt.

4. Jeg nyser når jeg ser på sola.

5. Jeg er skikkelig kaffikjerring og drikker sikkert en liter hver morgen og formiddag. Men frokost orker jeg aldri.

6. Jeg klarer aldri suge på drops, jeg ender alltid opp med å tygge de med en gang.

Nå sender jeg denne videre til Maria, anette s, Surfine, Jojo, scrappoglapp og Kine. Dere har’en! Ædabæda.

Snuppeluppe, gulleplutt, tuttelutte, lillepie, vetlemor. Stakkers jente, hva var egentlig navnet ditt nå igjen Jeg må bare innrømme det; den jenta har flere kvalmende søte kallenavn enn det som sunt er.

Jeg innrømmer det, vi var bortskjemte! Naive og heldige uten begreper om hva det ville si å være småbarnsforeldre sulteforet på søvn. Vi syntes det var hardt å stå opp kl.8 de morgenen Marius våknet “tidlig”. Så unge og dumme.

Så en dag dukket Marte opp og alt så bra ut. I 4 måneder til fikk vi leve i drømmeverdenen vår, der barn la seg om kvelden og sov til langt utpå morgenen. Selvfølgelig skulle hun ha mat 2 ganger hver natt, men det er forventet av babyer. Hun sov jo så godt mellom måltidene likevel.

Men sakte men sikkert snek det seg inn en skygge i tilværelsen vår. En skygge av søvnmangel, desperasjon og kreative løsninger i jakten på noen timers sammenhengende søvn. For Marte slekter på ingen måte på resten av familien av b-mennesker og murmeldyr, hun liker å feste på natten hun. Hver god natt er etterfulgt av tre dårlige, og med dårlig natt mener jeg 2 timer med ei lys våken tulle som ikke forstår hvorfor ingen plukker henne opp og leker med henne.

Jeg og vidar har heldigvis et godt samarbeid, og vi bytter på å få sove lenge om morgenen. Hadde vi ikke gjort det hadde vi ikke vært mennesker lenger, det er jeg helt sikker på.

I ca en måned dokumenterte jeg jentas søvnvaner, og det var en smule deprimerende å se hvor dårlig hun faktisk sover. I 20 av 34 netter var hun våken minst 2 timer i strekk. Og ellers var det urolige netter innimellom, med mange oppvåkninger. I de to ukene etter at jeg sluttet å følge med var det ikke èn eneste god natt.

Men jenta er nydelig, og i et herlig humør hele dagen, så natten er som regel glemt allerede etter frokost. I lommen min ligger nummeret til helsestasjonen i Kopervik. De har en søvngruppe som har hjulpet mange slitne foreldre, så kanskje er det håp for oss også.

I sommer sluttet Marius med bleie, og endelig har jeg fått tid til å dokumentere event’en. Jeg elsker de nye papirene fra crate paper - cowboy/girlserien.

Tenk at lillepia har blitt så stor! Når skjedde det egentlig, og hvorfor var det ingen som advarte meg mot at det kunne gå så fort?

I dag var i alle fall første dag i barnehagen for Marte, og hun koste seg stort. Masse leker og høyt aktivitetsnivå, kan ei sprettballjente ønske seg mer?

(to bilder av go’jenta)