scrapped.no

Jeg innrømmer det, vi var bortskjemte! Naive og heldige uten begreper om hva det ville si å være småbarnsforeldre sulteforet på søvn. Vi syntes det var hardt å stå opp kl.8 de morgenen Marius våknet “tidlig”. Så unge og dumme.

Så en dag dukket Marte opp og alt så bra ut. I 4 måneder til fikk vi leve i drømmeverdenen vår, der barn la seg om kvelden og sov til langt utpå morgenen. Selvfølgelig skulle hun ha mat 2 ganger hver natt, men det er forventet av babyer. Hun sov jo så godt mellom måltidene likevel.

Men sakte men sikkert snek det seg inn en skygge i tilværelsen vår. En skygge av søvnmangel, desperasjon og kreative løsninger i jakten på noen timers sammenhengende søvn. For Marte slekter på ingen måte på resten av familien av b-mennesker og murmeldyr, hun liker å feste på natten hun. Hver god natt er etterfulgt av tre dårlige, og med dårlig natt mener jeg 2 timer med ei lys våken tulle som ikke forstår hvorfor ingen plukker henne opp og leker med henne.

Jeg og vidar har heldigvis et godt samarbeid, og vi bytter på å få sove lenge om morgenen. Hadde vi ikke gjort det hadde vi ikke vært mennesker lenger, det er jeg helt sikker på.

I ca en måned dokumenterte jeg jentas søvnvaner, og det var en smule deprimerende å se hvor dårlig hun faktisk sover. I 20 av 34 netter var hun våken minst 2 timer i strekk. Og ellers var det urolige netter innimellom, med mange oppvåkninger. I de to ukene etter at jeg sluttet å følge med var det ikke èn eneste god natt.

Men jenta er nydelig, og i et herlig humør hele dagen, så natten er som regel glemt allerede etter frokost. I lommen min ligger nummeret til helsestasjonen i Kopervik. De har en søvngruppe som har hjulpet mange slitne foreldre, så kanskje er det håp for oss også.